Flere ukrainere i jobb, men mange har behov for bistand fra NAV

- I årene som kommer er det ventet at mangelen på arbeidskraft vil bli større. De ukrainske flyktningene kan dempe dette problemet, dersom vi lykkes med å få mange i jobb, sier forsker Kristine von Simson.

Det er nå gått over to år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Siden den gang har om lag 77 000 ukrainere flyktet til Norge, hvorav om lag to tredeler er i arbeidsfør alder. I en ny analyse undersøker forskerne Kristine von Simson, Johannes Sørbø og Kristian Myklathun arbeidsmarkedstilknytningen til de ukrainske flyktningene som har ankommet etter februar 2022.

Store fylkesvise forskjeller i sysselsettingen

Ved utgangen av april i år var 19 prosent av de ukrainske flyktningene i arbeidsfør alder registrert som sysselsatt. Noen av flyktningene har imidlertid bare vært i Norge i noen måneder, mens andre har vært her i to år. Det påvirker også hvor mange som har rukket å få en jobb. Når vi ser på andelen sysselsatte etter botid, ser vi at relativt få kommer i jobb det første året de er i Norge. Etter det første året begynner sysselsettingen å stige, og blant de som har vært her nærmere to år er om lag 30 prosent sysselsatt.

Samtidig er det relativt stor forskjell i hvor stor grad ukrainske flyktninger er i jobb i ulike deler av landet. Mens over 40 prosent av flyktningene bosatt i Finnmark, Troms og Nordland var i jobb etter 23 måneders botid, var andelen omtrent 25 prosent i Oslo og Agder. Det er flere mulige årsaker til disse forskjellene. Nord-Norge har over flere år hatt relativt større mangel på arbeidskraft enn resten av landet. Det kan også være forskjeller i hvordan introduksjonsprogrammet gjennomføres, ulik næringssammensetning og ulikt kompetansebehov i ulike deler av landet, eller forskjeller i hvilke egenskaper flyktninger som bosetter seg ulike steder har.

- Dersom de fylkesvise forskjellene holder seg såpass store over litt lengre tid, bør dette studeres nærmere for å se om man kan lære noe av de fylkene som har flest i jobb, sier Kristine von Simson.

Mange blir registrert som arbeidssøkere

Om lag 70 prosent av ukrainerne har deltatt i introduksjonsprogrammet, og i gjennomsnitt har de mottatt introduksjonsstønad i 10 måneder. Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet registreres mange hos NAV og har behov for mer oppfølging før de er klare for arbeid. Blant de som har vært i Norge i nærmere to år, er om lag 40 prosent registrert hos NAV som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne. En stor del av disse deltar i et arbeidsmarkedstiltak, og da særlig i tiltakene arbeidspraksis, lønnstilskudd og opplæringstiltak.

- At så mange registreres hos NAV og har behov for arbeidsmarkedstiltak etter introduksjonsprogrammet, tyder på at det fortsatt er behov for norskopplæring eller annen kompetanseheving før de er klare for arbeid, sier Kristine von Simson.

Vi ser også at relativt mange registreres med nedsatt arbeidsevne, noe som tyder på at flere har helseproblemer enn det vi ser i resten av befolkningen.

Dilemma i arbeidsmarkedspolitikken

Ukrainerne har fått opphold på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse. Hvis krigen avsluttes, vil oppholdstillatelsen trekkes tilbake og det er meningen at de skal reise hjem igjen. Erfaringer fra blant annet Balkan-flyktningene gir likevel grunn til å tro at en del kommer til å bli værende over tid. Dette kan skape et dilemma i arbeidsmarkedspolitikken. På den ene siden tilsier midlertidigheten at vi bør fokusere på å få ukrainerne raskest mulig ut i jobb, slik at de kan bidra den tiden de er her. Da har det kanskje mindre betydning hva slags type jobb de får. På den andre siden gir utsiktene til permanent opphold grunn til å legge vekt på at de skal få skal få en jobb de kan stå i over tid.

Forskning fra både Norge og andre land peker på at særlig språkopplæring er avgjørende for en varig arbeidsmarkedstilknytning for flyktninger. Samtidig viser den samme forskningen at strategier som fokuserer på rask utplassering i jobb ofte går på bekostning av nettopp språkopplæring. Det kan derfor være vel verdt å investere i tilstrekkelig opplæring for ukrainerne hvis vi tror de skal bli her over tid

Les hele artikkelen her